KAPPPADOKIA

UTFLUKTER I TYRKIA /ALANYA(KULTURREISE I TYRKIA)

Kappadokia er et landområde på Anatolias vidstrakte høysletter, 230 km sør for Hattusas. Opprinnelig var Kappadokia landområdet mellom elvene Eufrat i øst, Kizilirmak i nordvest og Taurusfjellene. Det skrumpet senere inn til området mellom byene Aksaray i vest, Nigde i sør, Kayseri i øst og Kirsehir i nord.

I dag blir ofte Kappadokia sett på som triangelet mellom byene Nevsehir i vest, Ürgüp i øst og Avanos i nord. Hver av sidene i triangelet er ca. 10 km lange. Midt i triangelet ligger Göreme friluftsmuseum.

Landskapet i Kappadokia regnes for å være ett av verdens mektigste naturfenomener. Med sine forunderlige klippeformasjoner blir det ofte beskrevet som eventyrlig og surrealistisk. Kappadokia befinner seg i dag på UNESCO´s liste over verdens kulturarv. I tidlig kristen tid var området sentrum for kristendommen generelt, og for klostervesenet spesielt. I over 1000 år var Kappadokia det største klostersenteret i østkirken. De over tusen hulekirkene og kapellene som finnes der, vitner om hvilken sterk posisjon kristendommen hadde i området frem til høymiddelalderen.

Landskapet i Kappadokia er dannet av utbrudd fra 2 vulkaner: Erciyas Dagi sør for Kayseri og Hasan Dagi som er mellom Nigde og Aksaray. Når lavaen størknet, ble den til tuffstein som vær, vind og elveløp har formert til de underligste klippeformasjoner. Mennesker oppdaget
tidlig at tuffsteinen kunne bearbeides til boliger. I hulene kunne man ha det ganske varmt om vinteren og kjølig om sommeren. I tillegg var jorden meget fruktbar. Det var derfor et attraktivt område å slå seg ned i.

De første innbyggerne kom dit omkring 2500 år f.Kr. Det var Hattifolket, som hadde sin hovedstad i Hattusas. Hetittene overtok området etter Hattifolket. Kappadokia blir regnet som ett kjerneområde i hetittriket. Det er blitt gjort funn av hetittisk befolkning flere steder i Kappadokia, bl.a. i Nigde. Etter hetittrikets sammenbrudd omkring 1200 f.Kr. var Kappadokia i lengre tid underlagt naborikene Lydia og Frygia i vest og Urartu i øst.

I det 6. århundre f.Kr. erobret perserne Kappadokia etter at perserkongen Kyroes den store hadde slått kongen i Lydia, Krøsos i ett avgjørende slag. Det er i fra den persiske okkupasjonen at man har den første historiske henvisning til landskapet i Kappadokia. Det finnes hos historieskriveren Herodot, som forteller at innbyggerne ble kalt syrere og at Kappadokia lå mellom provinsene Frygia og Kilikia. På persisk betyr Kappadokia «landet med de flotte hestene». Aleksander den store gjorde slutt på det persiske herredømmet i 333 f.Kr. I de neste 350 årene var Kappadokia uavhengig under en lokal hersker.

I år 17.e.Kr. ble Kappadokia innlemmet i Romerriket. Keiser Tiberius gjorde det til en romersk provins med Kayseri som hovedstad. Kayseri het på den tid Cæsarea. Kappadokia bevarte på sin romerske tid og senere på bysantisk tid mye av sin tidligere uavhengighet. Det både romerne og i bysantinere var mest opptatt av, var matforsyninger fra Kappadokias rike jordbruksland, rekruttering av unge menn til deres hær og kontroll over veinettet slik at handelsrutene østover ikke ble stengt. Handelsrutene gjorde at mange religiøse retninger tidlig fant grobunn blant innbyggerne i Kappadokia. Kristendommen var en av dem, og den fikk etter hvert en dominerende stilling i det religiøse liv i Kappadokia.

Da arabere i det 7. og 8. århundre begynte å angripe de kristne bosetningene i Kappadokia dro noen av de kristne opp i fjellene hvor de skjulte seg. Andre gikk bokstavelig talt under jorden. Det ble gravd ut byer med plass til ca. 20 000 mennesker. Tuffsteinene gjorde det mulig å grave ut underjordiske byer hvor mennesker kunne oppholde seg i lengre tid. Der hadde de alt de trengte til livets opphold. Hver av byene bestod av 8 til 10 etasjer. Det er funnet 20 slike byer i Kappadokia, men bare 2 av dem er åpne for publikum.

I det 11. århundre kom seldsjukkene, som regnes som forfedre til dagens innbyggere i Tyrkia og Aserbadajdsjan, til Kappadokia. De var som romerne og bysantinerne mest interessert i å holde veiforbindelsene åpne. De forbedret veiene og bygde karavanseraier. Etter at mongolene beseiret sjeldsjukkene i det 13.århundre, var Kappadokia styrt av Karamandynastiet inntil det i det 14.århundre ble en del av det ottomanske riket. Det bodde kristne grekere i Kappadokia frem til 1923. Da måtte den greske befolkningen forlate Tyrkia, og tyrkere overtok deres boliger og bosetninger.

Byen er den østligende av trekantbyene og ligger 23 km fra Nevsehir og 3 km fra Avanos. Det bor drøyt 11.000 mennesker i byen, som er blitt et viktig sentrum for turismen i Kappadokia. Ürgüp har alltid vært en velstående og travel by med mye handelsvirksomhet.

Byen er blirr mye forandret i løpet av de senere årene på grunn av turismen. Det er blitt bygd en rekke hoteller, nye restauranter er blitt åpnet og de trange gatene er fulle av souvenir –og teppebutikker.
Ürgüp har ett lite arkeologisk museum. Der er det utstilt tradisjonelle klær, gamle mynter og fossiler. Gamle Ürgüp finner man i sentrum, hvor flere eldre greske hus er bevart, og i den høyreliggende delen av byen, som kalles Kaya Kapi.