Infobrev september 2015

 

 

 

Infobrev september 2015

 

Kjære medlemmer, kunder og lesere,

 

Vi starter vårt infobrev med en dårlig nyhet: Vi vil informere dere om at vår partner Bjørn Andersen har avsluttet alle sine funksjoner i vårt firma av helsemessige årsaker. Bjørn Andersen var en av medstifterne i vårt firma og han har vært en svært viktig person både for oss og våre kunder. Vi takker ham meget for hans bidrag. Han er i Sverige sammen med sin hustru på det nåværende tidspunkt, og fortsetter med behandlingen der. Vi håper at han blir bra etter å ha opplevd mye stress på jobben. Vårt partnerskap er ikke avsluttet enda, men så snart han blir bra skal han overføre sine aksjer både i Norge og i Tyrkia til vår norske partner Ingar Jenssen.

Ingar Jenssen arbeider som regnskapsfører i Sandefjord og kontrollerer vårt regnskap. Han eier også eiendommer i Alanya og bruker en del av sin tid her. Tyrkiafryd, med sine 16 ansatte, vil fortsette å yte kvalitetstjenester til våre kunder også i fremtiden.

 

 

Situasjonen i Tyrkia

 

Kjære venner,

 

Vi forstår at dere ser på situasjonen i Tyrkia med bekymring, særlig med hensyn til det som kommer frem i media, og vi skal derfor forsøke å forklare situasjonen nedenfor.

Tyrkia har dessverre hatt problemer med terrorister i mange år, dette er ikke noe nytt. Det var inngått en fredsavtale med kurdiske militantgrupper og regjeringen, og i en periode hadde vi det meget bra. Situasjonen var rolig, men kurdiske terrorister har ikke holdt sine ord. Meningen med freds-prosessen var at terroristene skulle forlate tyrkia, grave ned sine våpen og komme tilbake til Tyrkia, delta i politikken og å fortsette å fremme deres synspunkter i parlamentet. De har dessverre ikke gjort dette! De har beholdt sine terrorister i Tyrkia, bygget opp et militært system øst i Tyrkia, og forsøkt å administrere østlige deler av Tyrkia som om de var en stat i staten. Tyrkia var ikke fornøyd med denne situasjonen, men forholdt seg i ro for fredens skyld. Siden begynnelsen av dette året har kurdiske terrorister deltatt i mer enn 1500 aksjoner mot Tyrkia.

Folket i østlige deler av Tyrkia føler at staten ikke gjør noe for dem, og når folket ikke har sikkerhet for sitt eget liv, ville det ikke være mulig å snakke om demokrati! På den andre siden har kurdernes parti i parlamentet, begynte å opptre som et talerør for terroristene. Flesteparten av Tyrkias befolkning, den stille majoriteten, er ikke fornøyd med situasjonen, regjeringen måtte til slutt gjøre noe.

 

Nå foregår det militære operasjoner ved grensen til Irak og Syria, rettet kun mot PKK (terrorister) og ISIL. Vi mener på det sterkeste at det ikke er fare for en borgerkrig, dere kan ta det med ro. Tyrkia kjemper for å beskytte sitt folk og har operasjoner utenfor Tyrkias grenser. Det er dessverre ikke mye støtte fra utlandet, de forvrenger bevisst det som skjer i Tyrkia og folket er meget opprørt over dette! Det er selvfølgelig politiske grunner for det, hvor en del land ikke ønsker at Tyrkia skal ha en sterk posisjon i verden. Men Tyrkia er et stort og sterkt land, og kan ta vare på seg selv og vil med stor sikkerhet løse sine problemer i løpet av kort tid.

 

Situasjonen i Tyrkia etter blodig PKK-angrep 

 

Det ble den 6. (søndag) og 8. (tirsdag) september to blodige angrep øst i Tyrkia, hvor først 16 soldater senere 15 politifolk ble drept. Dette har satt i gang en del protester i landet. Dessverre gikk noen Nasjonalister løs på kurdiske interesser, etter at den kurdiske PKK-geriljaen tok på seg skylden for angrepet.

 

Statsminister Ahmet Davutoğlu så seg nødt til å be befolkningen om å holde seg i ro, og rykket ut med følgende beskjed tirsdag kveld:

 

- Det er uakseptabelt å angripe medier, politiske partier og innbyggernes eiendommer. Jeg ber alle mine statsborgere, hvis hjerter er fulle av kjærlighet, om å forholde seg i ro, omfavne hverandre og å stole på staten.

 

Det var dessverre en del uroligheter også i Alanya, hvor folket demonstrerte mot kurdere som de mener sympatiserer med PKK.

 

I den senere perioden har PKK gjennomført en rekke angrep mot tyrkiske mål. Tirsdagens bombeangrep kom to dager etter at PKK drepte 16 regjeringssoldater i byen Dağlıca. Tyrkiske fly har sluppet en rekke bomber over PKK-mål i Nord-Irak og i Tyrkia den senere perioden. Myndighetene sier at dette er bare et korttids-tiltak for å forhindre terroristene fra å komme seg unna. Tirsdag morgen tok også 150 tyrkiske soldater seg inn i Irak for å jakte ned en gruppe geriljasoldater som rømte over grensa fra Tyrkia etter Dağlıca-angrepet.

 

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg fordømte tirsdag de siste dagers angrep mot tyrkiske tjenestemenn.

 

- Jeg kondolerer den tyrkiske regjeringen og familiene som er berørt av de siste dagenes angrep, sier Stoltenberg.

 

Så vennligst ta det med ro, vi forsikrer dere om at alt kommer til å gå bra etterhvert!

 

Flyktningsituasjonen

 

Tyrkia har tatt imot flere syriske flyktninger enn noe annet land. Men selv om tallet nå er oppe i 2,5 millioner mennesker, har landet fått lite internasjonal hjelp til å takle bølgen.

 

FN har bedt verden om 497 millioner dollar (3,2 milliarder kroner) for å hjelpe syriske flyktninger i Tyrkia. Til nå er det kun kommet inn midler til å dekke 21 prosent av innsatsen som trengs, mens Tyrkia har til dags dato brukt 6 milliarder Dollar for å dekke utgiftene.

 

Tyrkia gjør ingen forskjell og åpner dørene til alle flyktninger uansett om de er muslimer, kristne, ezidier, sunnitter eller sjia muslimer, kurdere, arabere, turkmenere.

 

 

At så mange flyktninger forlater Tyrkia nå, skyldes det at samlede trykket er blitt så stort.

 

Bare i fjor kom det over 1,1 millioner mennesker. I tillegg kommer flyktningene fra andre land, som Iran, Irak og Afghanistan. Mange ser seg rett og slett nødt til å gi opp landene i regionen og legge videre på flukt.

 

– Ikke noe annet land som har tatt imot syriske flyktninger, har så lav finansiering, og Tyrkia har det største antallet flyktninger. Vi i FN kan ikke gjøre mer hvis vi ikke får mer støtte, sier Selin Ünal, en talskvinne for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), mens Europa diskuterer om hvordan de skal klare å ta i mot 120 000 flyktninger.

 

Skuespiller og regissør Angelina Jolie er også kjent for sitt engasjement i humanitært arbeid, deriblant som spesialutsending for FNs høykommissær for flyktninger.

 

Superstjernen kom til Tyrkia, i anledning verdens flyktningdag den 20. juni.

 

Der besøkte stjernen deriblant flyktningleiren Midyat i byen Mardin, deltok på en pressekonferanse og møtte Tyrkias president, Recep Tayyip Erdoğan, sammen med høykommissær Antonio Guterres.

 

Oscar-vinneren omtalte også flyktningkrisen i regionen - som har ført til tragiske drukningsulykker i Middelhavet - i en hardtslående pressemelding lørdag:

 «I løpet av fire år har Tyrkia blitt det landet i verden med størst antall flyktninger, 1,8 millioner syrere og irakere på flukt. Libanon, som jeg besøkte i går, er vertsland for en enda større tetthet av mennesker på flukt: Hver fjerde person i Libanon er nå en syrisk flyktning. Folk går tom for steder å flykte til. Hvis du er en iraker eller syrer som flykter fra vold, hvor skal du dra? Alle grenselandene er presset til sitt ytterste», var blant uttalelsene Jolie kom med.

 

Tyrkia prøver å gjøre sitt beste, men kan ikke klare dette uten hjelp fra andre land.

 

Til slutt en gledelig nyhet: Kurban Bayramı (24 – 27. september)

 

Kurban Bayramı eller «Offerfesten» avholdes to måneder og 10 dager etter Şeker Bayramı «Den lille Festen». Man slakter dyr for å hylle Abrahams offer av et får i stedet for sin sønn (i Koranen omtales et får, i Bibelen et lam). De som er i stand til å reise på pilegrimsferd gjør det rett forut for Den store Fest.

 

Selv om Bayram varer i fire dager, har regjeringen bestemt seg for at feriedagene skal være i ni dager, altså mellom 18 og 28. september.

 

Kurban Bayramı er først og fremst en påminnelse om at Gud er størst og at han er kilden til alle gaver. Gud hjelper oss både i gode og onde dager.

 

Pilgrimsferden og Kurban Bayramı er uløselig knyttet til Abraham og hans totale lydighet mot Gud.

 

Kurban Bayramı faller på den 10. dagen i dhul hijjah. Denne dagen har de fleste pilgrims farere gjennomført sine pilgrims ritualer og slakter et dyr for å hedre at profeten Abraham var trofast mot Gud.  Gud erstattet Ismael med et lam, derfor ofrer muslimer i dag et lam når Kurban Bayramı feires. Denne høytiden er ikke bare en fest, men skal minne oss på at vi skal underkaste oss Guds vilje. Muslimer, som ikke er pilgrimer, ofrer et dyr til minne om profeten Abrahams prøvelser. Det er viktig å gå på besøk til slekt og venner og takke for Guds velsignelser. I tillegg skal man vise empati for de fattige og dele kjøttet med noen som trenger det.

 

På tyrkisk sier man İyi Bayramlar eller Mutlu BAYRAMLAR ("gledelig Bayram") de sier også Bayramınız Kutlu Olsun eller Bayramınız Mübarek Olsun ("Må din Bayram være hellig").

Så, İyi Bayramlar til alle!!!