Infobrev 7 2015

Id al-Fitr / Bayram

Id al-Fitr er den årlige høytiden som avslutter den muslimske fastemåneden Ramadan. Høytiden blir ofte forkortet og kalt for Id.  På arabisk betyr Id "fest" og Fitr betyr "å bryte fasten”, så Id al-Fitr er bokstavelig talt en fest for å bryte fasten. Feiringen varer i opptil tre til fire dager, og det er den første dagen som er viktigst.

Id al-Fitr er i utgangspunktet en religiøs høytid, men den blir også feiret av muslimer som ikke er aktivt troende eller følger religionens bud, og av store deler av befolkningen som i sin helhet i land og regioner hvor islam er majoritetsreligionen.

Ifølge de arabiske leksikografene er ordet Id en avledning fra den arabiske ordstammen -w-d og betyr "det (periodiske) tilbakevendende". Enkelte forskere har observert arabisk Id som et lånord fra det semittiske søsterspråket, arameisk. Et beslektet ord forekommer også i syrisk - Ida, EDA og Ido - alle betyr "fest, høytid". Ordet forekommer i Koranens femte sura (kapittel) Al-Mâ'idah ("Det himmelske måltid"), vers 114, hvor Jesus (Isa) ber om et himmelsk måltid, som enkelte fortolkere assosierer det med den Kristne Nattverden.

«Og Jesus, Marias sønn, sa: "Gud, vår Herre la et måltid fra himmelen komme ned til oss, det vil være en høytid for oss, for den første og den siste, og et tegn fra deg. Og forsørg oss [med det som vi behøver]! Du er den beste Forsørgeren».

Det arabiske ordet Fitr betyr "å bryte fasten". Ordet er relatert til fitrah. Ifølge Koranens sura 30 (Ar-Rum, "romerne, bysantinerne"), vers 30, er fitrah den opprinnelige og iboende menneskelige "naturens norm" som hvert nyfødt barn deler:

"Gi deg hen med hele din sjel, [du som søker sannheten], for den rene, opprinnelige troen, den tro som Gud ved skapelsen la ned som naturens norm i mennesket - ingenting kan forstyrre Guds skaperverk! Dette er den evige sanne tro, men de fleste mennesker vet ingenting [om dette]. "

Id al-Fitr forkortes ofte til Id ("den lille høytid"). Det kalles "lille høytid" i sammenligningen med den andre av de to store årlige muslimske høytider - Id al-Adha, som blir betegnet som "den store høytid".

I ulike muslimske land har Id al-Fitr andre navn: På tyrkisk: Şeker Bayramı ("søtsakers høytid" etter søtsaker som baklava, som tradisjonelt serveres da) eller Ramazan Bayramı ("Ramadans fest")

På tyrkisk sier man İyi Bayramlar eller Mutlu BAYRAMLAR ("gledelig Bayram") de sier også Bayramınız Kutlu Olsun  eller Bayramınız Mübarek Olsun ("Må din Bayram være hellig").

Id al-Fitr begynner ved soloppgang etter at nymånen har blitt observert på den første dagen i den tiende måneden, Shawwal, som kommer etter Ramadan. Tidspunktet for når dette skjer, varierer fra land til land og mellom ulike grupper. Organisasjoner som The Fiqh Council of North America (FCNA) og den Dublin-baserte private stiftelsen European Council for Fatwa and Research (ECFR) har utviklet kriterier for å fastsette den eksakte datoen ut i fra astronomiske beregninger.

På grunn av at den Islamske kalenderen er basert på månens kretsløp, flyttes tidspunktet for høytiden fra år til år, sammenlignet med den Gregorianske kalenderen (som baserer seg på solen). Et måneår er ca. 11 dager kortere enn et solår, dvs. 354 dager.

Fitr betyr "å bryte fasten" og symboliserer dermed slutten på fasten og alle dårlige vaner. Det er en tid det forventes å be om tilgivelse og tilgi sine medmennesker. Den gledelige feiringen finner sted sammen med familie og venner. Samtidig hjelper man de som er trengende ved å gi almisser og organiserer veldedighetsinnsamlinger.

Under høytiden står en typisk muslimsk familie tidlig opp, ofte tar på seg nye penklær og deltar på spesielle bønnemøter som holdes i de store moskeene eller på store åpne plasser eller arenaer. Etter den spesielle bønnen for Id, holder muslimens åndelige leder (imam) en preken (Khutba) hvor muslimene blir minnet på plikten til å hjelpe de trengende ved å betale Zakat (almisse).

Høytiden starter etter bønnen og man besøker familie og venner, og takker Gud (Allah). Det er ikke uvanlig å hedre de avdøde med besøk til gravplasser, og deretter lese vers fra Koranen og legge blomster på gravene. Id er en høytid hvor man samles og fornyer vennskaps- og familiebånd. Folket omgås hverandre, spiser god mat og søtsaker. De gir hverandre gaver, hovedsakelig til barn og unge. Barna går også ofte rundt i nabolaget dør til dør og ønsker alle "Gledelig Bayram". For dette er de belønnet med godteri, sjokolade, tradisjonelle søtsaker som baklava og lokum (Turkish delight), eller en liten pengegave. Pengegaver på religiøse høytider som Id al-Fitr kalles "īdīyah (avledet fra det arabiske 'id," fest, høytid"). Det forekommer også at man sender hverandre gratulasjonskort.

Ettermiddagen den siste dagen i Ramadan og de tre første dagene av den muslimske kalenderens tiende måned; Shawwal, er offisielle fridager i Tyrkia. Bayram-feiring er påvirket av nasjonale tradisjoner og feires av både religiøse og sekulære. Alle slapper av og besøker slekt og venner. Husene og gatene dekoreres og belyses, og i nabolaget organiseres det felles feiringer. Radio og fjernsynet kringkaster spesielle Bayram-program med filmer, musikk og taler av kjendiser og politikere. Det organiseres veldedighetsinnsamlinger, konserter og annen underholdning.

Turistmål i Alanya

Atatürks hjem

Alanya Atatürk House Museum er huset hvor Mustafa Kemal Atatürk (tyrkernes far), den første presidenten i den tyrkiske republikken levde i 1935.

Alanya var kjent som Alaiye før Atatürks besøk den 18. februar 1935. Det sies at Atatürk fikk et feilstavet telegram fra Alaiye i 1933, etter dette besluttet man at Alanya var et bedre navn.

Det 3-etasjes ottomanske huset ble stående som et museum, overført til Kulturdepartementet av eieren Rifat Azakoğlu. Museet ble åpnet for publikum i 1986.

Nøkkelfakta:

Ligger i sentrum av Alanya, nær markedsplassen.

 

1. etasje utstillinger: fotografier, historiske dokumenter, et telegram sendt av Atatürk til folket i Alanya og noen av presidentens personlige eiendeler.

Øverste etasje utstillinger: møbler, som viser hvordan en velstående familie fra Alanya levde på 1930-tallet.

Entre: gratis.

Borgen

 

Det er bryet verdt å ta seg opp gjennom den smale og bratte veien til klippen der borgen i Alanya ligger. Langs den fem kilometer lange veien finnes det både kafeer og restauranter, hvis du ønsker å ta en pause på veien. Vel oppe blir den besøkende belønnet med den beste utsikten i byen, og vil du nyte en vakker solnedgang så er dette stedet.

Slottet er antatt å ha blitt bygget mellom årene 1226 og 1232, og personen som hadde mest innflytelse over hvordan slottet skulle bygges var Seljuksultanen Alaaddin Keykubat. Du kan også se monumenter fra andre epoker som romerne og bysantinerne. Slottet, som ligger vakkert til 250 meter over havet, har ca 7 km mur rundt seg og hele 150 vakttårn. Disse tårnene gjorde det nesten umulig for inntrengere å angripe byen uten å bli oppdaget.

 

Du kan besøke det området av slottet hvor folk satt i fangehullene, og ventet på sitt siste øyeblikk. Historien sier at når fangehullet i slottet ble overfylt, så ble fangene som hadde tilbrakt lengst tid der, ført til et platå på kanten av slottet. Når de kom dit, dyttet de hverandre over kanten og ned i vannet til det bare var en av dem ble igjen. Den siste personen fikk deretter tre forsøk på å kaste en stein ut i havet. Dersom han ikke klarte dette, ble han også dyttet over kanten og ned i vannet.

 

Mange deler av borgen er i dag ikke i så god stand, men noen av de 400 vannsisternene som ble bygget da brukes fortsatt.

 

På vei opp til den fascinerende borgen i Alanya passerer besøkende en liten landsby som heter Ehmediye. Landsbyen viser det gamle Tyrkia, og synet i landsbyen tar tankene bort fra det moderne liv. Det sjarmerende nabolaget består av mange små hus og frodige hager.

 

På Seljukernes tid og selv i de tidlige Ottomanske dager var det her muslimske folk levde. De som levde nede i havnen var ikke muslimer. Dette er også grunnen til at det er en urgammel moské i landsbyen. I sentrum er det en annen meget spesiell konstruksjon, bygget av Seljukerne. Bygningene inneholder også en svært gammel gravplass for en muslimsk helgen. Bygningen i dagens Ehmediye fungerer som et hotell.

 

Ehmediye har ikke blitt påvirket så mye av turismen til tross for sin geografiske plassering. Langs den svingete veien som fører til slottet sitter eldre tyrkiske damer og arbeider med håndverk som de deretter prøver å selge til forbipasserende turister. Noen selger også gresskar som de blant annet har malt ansiktet av Kleopatra på.

 

Mange turer går gjennom Ehmediye på veien til borgen i Alanya. Når turene tar slutt for dagen, kan man i fred og ro høre bønnerop fra moskeene. Nede i byen begynner først et bønnerop fra en moske og de andre følger snart etter.

 

Dimelven

 

Dimelven renner ut ifra Konyas høysletter og renner sydover 200 km før den munner ut i Middelhavet øst for Alanya. Elven spilte en viktig rolle i den økonomiske utviklingen som Alanya gjennomgikk på 40-tallet, da byens mange bananplantasjer ble anlagt. Før var det vann fra Dimelven som forsynte plantasjene med vann.

Selv om jordbruk og banandyrking ikke er den viktigste næringen i Alanya i dag, spiller elven en viktig rolle.

Langs elven er det nå utallige restauranter som er mer eller mindre plassert i selve elven. I løpet av sommermånedene, når vannstanden er lav, settes bordene ut i vannet, og det er da mulig å dyppe føttene i det kalde elvevannet mens en spiser.

Restauranter på Dim Çayı fisker opp ørret fra elven som blir servert fersk.

Spesielt i de meget varme sommermånedene, når temperaturen nærmer seg 40 grader, er elven og de mange koselige restaurantene et populært sted - ikke bare for turister, men også for de lokale som ikke kan sole seg på strendene.

På oppdrag fra myndighetene bygges det en stor dam, ca 5 kilometer fra elvemunningen.

Dammen vil ikke bare forsyne Alanya med drikkevann, men også løse problemene rundt den overbelastede og ustabile etterspørselen etter elektrisitet.

Når dammen er ferdig, vil det også være enklere å regulere mengden av vann i elven.

Men dette området, og dermed også mange restauranter bak demningen, vil bli oversvømt når demningen en gang bli klar.

 

Røde tårnet

 

Det åttehjørnede Røde Tårnet ble oppført av sultanen Alaaddin Keykubat, som også ferdigstilte Alanyas borg.  Dette tårnet ble bygge i år 1226 og hadde som største mål å beskytte det viktige skipsverftet. I dag er det et av de mest besøkte turistmålene i Alanya. Tårnet består av fem etasjer og er 33 meter høyt og 29 meter i diameter. Rundt tårnet er det mange smala luker hvor soldatene kunne beskytte seg selv uten å bli truffet av fienden. Det sies at om fienden tok seg for nærme borgen helte de ting som kokende vann ut over angriperne.

Tårnet er også avbildet på de tyrkiske 250 000 lirasedlene og er en av de mest kjente statssymbolene.  Det er til og med ofte noe av det første de besøkende ser når de ankommer Alanya. Den røde fargen er karakteristisk og det er selvsagt fra den bygningen har fått sitt navn. På tyrkisk heter det Kızıl Kule.

I dag blir bygningen, som ligger i den gamle havnen, brukt som oppvisning av den historiske arven gjennom diverse utstillinger på gateplan. Disse utstillingene inneholder blant annet gjenstander fra byens Seljukske og ottomanske perioder som stoffer, arbeidsredskaper og våpen. For den som vil er det tillatt å klatre de 85 trappetrinnene helt opp til toppen på tårnet og se hvordan utsikten er derfra.

 

Damlataşgrotten

 

Da Alanyas havn skulle bygges år 1948 ble Damlataşgrotten oppdaget ved en tilfeldighet. Temperaturen inne i grotten ligger hele tiden på rundt 22-23 skjønne grader. Men luftfuktigheten er som oftest mer enn 90 %. Klimaet inne i Damlataşgrotten sies å ha gode effekter på de som lider av pusteproblemer som astma og lignende. Det er såpass velkjent at leger anbefaler pasienter å oppholde seg inne i grotten, som betyr at grotten er reservert for disse hver morgen.

Damlataşgrotten ligger der Kleopatrastranden slutter, og det er en stor kontrast med stillheten inne i grotten sammenlignet med byens pulserende liv. Inne i grotten er det fullt av stalaktitter og stalagmitter som er tusenvis av år gamle. Når man kommer inn i grotten er det som en stor åpen sal fullt av stalaktitter i hele taket. Formasjonene som er der er fantastiske og kan få fantasien til å vandre. Sammen med roen og klimaet har dette gjort grotten til en av byens mest kjente og mest besøkte turistmål.

I nærheten av Damlataşgrotten ligger de arkeologiske og etnografiske museet for de som er interessert i dette. Det finnes også tre sjøgrotter som man kan besøke. Den eneste muligheten man har til å komme seg dit er med båt. De tre heter Fosforlu Mağara, med sine fosforiserte steiner, Aşıklar Mağarası og Kızlar Mağarası der det sies at pirater holdt sine kvinnelige fanger.

 

Skipsverftet

 

Det mer enn 700 år gamle skipsverftet ble ferdigstilt av sultan Alaaddin Keykubat, som til og med sørget for at Alanyas borg og det Røde Tårnet ble ferdig til bruk. På den tiden var Alanya en viktig havneby der blant annet slaver kom med skip fra Svartehavet til Egypt. Skipsverftet som blev ferdig i år 1226 med sine 5 dokker har en bredde på 56 meter og en dybde på 44 meter. I dag er bygningen ikke i bruk men er vakkert opplyst på kvelden, som kan ses fra mange sider av byen. På tyrkisk heter verftet Tershane.

Det Røde Tårnet som man finner rett ved siden av, bygde sultanen først og fremst for å beskytte det viktige skipsverftet fra inntrengere. Ved siden av skipsverftet ligger også det tre etasjer høye våpenstøperiet som blant annet produserte artilleri og kraftige kanoner til både verftet og stridsfartøy.

Inngangen til Tershane ligger bak det Røde Tårnet. Når man kommer inn i verftet vil du på venstre side også finne et kontor og en liten moské. Vil du ta en nærmere titt på verftet så gjør du det best ved å leie en mindre fiskebåt. Eller bestill en av våre familiebåtturer, da kan du få med deg undervanns-, pirat- og fosforgrottene samtidig. En slik tur rundt den vakre halvøyen koster rundt 25€ per person.

 

 

Om situasjonen i Tyrkia

Vi forstår at mange av dere ser på situasjonen i Tyrkia med bekymring, særlig med hensyn til det som kommer frem i media, men situasjonen er ikke like ille som det blir beskrevet i pressen.

Tyrkia har dessverre hatt problemer med terrorister i mange år, dette er ikke noe nytt. Det var inngått en fredsavtale med kurdiske militantgrupper og regjeringen, og i en periode hadde vi det meget bra. Situasjonen var rolig, men kurdiske terrorister har ikke holdt sine ord. Meningen med fredsprosessen var at terroristene skulle forlate Tyrkia, grave ned sine våpen og komme tilbake til Tyrkia, delta i politikken og å fortsette å fremme deres synspunkter i parlamentet. De har dessverre ikke gjort dette! De har beholdt sine terrorister i Tyrkia, bygget opp et militært system øst i Tyrkia, og forsøkt å administrere østlige deler av Tyrkia som om de var en stat i staten. Tyrkia var ikke fornøyd med denne situasjonen, men forholdt seg i ro for fredens skyld. Siden begynnelsen av dette året har kurdiske terrorister deltatt i 1287 aksjoner mot Tyrkia. Folket i østlige deler av Tyrkia føler at staten ikke gjør noe for dem, og når folket ikke har sikkerhet for sitt eget liv, ville det ikke være mulig å snakke om demokrati! På den andre siden har kurdernes parti i parlamentet, begynte å opptre som et talerør for terroristene. Flesteparten av Tyrkias befolkning, den stille majoriteten, er ikke fornøyd med situasjonen, regjeringen måtte til slutt gjøre noe.

 

Nå foregår det militære operasjoner ved grensen til Irak og Syria, rettet kun mot PKK (terrorister) og ISIL. Vi mener på det sterkeste at det ikke er fare for en borgerkrig, dere kan ta det med ro. Tyrkia kjemper for å beskytte sitt folk og har operasjoner utenfor Tyrkias grenser. Det er dessverre ikke mye støtte fra utlandet, de forvrenger bevisst det som skjer i Tyrkia og folket er meget opprørt over dette! Det er selvfølgelig politiske grunner for det, hvor en del land ikke ønsker at Tyrkia skal ha en sterk posisjon i verden. Men Tyrkia er et stort og sterkt land, og kan ta vare på seg selv og vil med stor sikkerhet løse sine problemer i løpet av kort tid.

 

Det er også underlig at disse problemene alltid oppstår i turistsesongen, synes dere ikke det?

 

Så vennligst ta det med ro, vi forsikrer dere om at ingenting kommer til å skje!

 

Nye hastighetsregler mellom Okurcalar og Kargicak

Kjære kunder, vi ønsker å informere dere om nye fartsregler mellom Okurcalar og Kargicak. Fartsgrensen for ovennevnte rute er nå 70 km/t for biler og 50 km/t for busser og varebiler. Derfor må dere ikke irritere dere over sjåførene; de bare holder fartsgrensen! Siden bøtene er ganske høye, må de respektere grensene. Vi mener også at denne fartsgrensen er ulogisk, og tror at mange sjåfører vil ikke respektere den.